tirsdag 7. desember 2021

JESUS STILLET STORMEN – KAN HAN PÅVIRKE KLIMAET?

 

Det er mange som snakker og skriver om at endringene i klimaet er menneskeskapte. Andre igjen mener at klimaendringene i all hovedsak er et resultat av naturlige svingninger.

Nylig lyttet jeg på en radiogudstjeneste. Prekenen tok utgangspunkt i fortellingen om Jesus som stiller stormen. Matteus beskriver dette slik:

«Da ble det et voldsomt uvær på sjøen…Så reiste han (Jesus) seg og truet vindene og sjøen, og det ble blikk stille. Mennene undret seg og spurte: «Hva er dette for en? Både vind og sjø adlyder ham!» (Matteus 8,24-27)


Vi ser her at Jesus har makt over vinden og sjøen. Jeg har ellers lagt merke til at det er flere skriftsteder som peker på at Gud/Jesus til og med forårsaker klimaendringer.

Hadde det ikke vært på sin plass at de forskjellige menighetene underviste oss på gressroten om hvilken innvirkning de høyere makter (dvs Gud/Jesus) eventuelt kan ha på klimaet? Jeg ser at Bibelen hårdnakket hevder at så er tilfelle. Og hvis det stemmer, må jo dette være en faktor å regne med.




mandag 6. september 2021

HAR VITENSKAPEN TATT EN SVING MOT MØRKET?

Flere og flere av oss som er kritiske til enkelte sider av det som fremstilles som vitenskapelige fakta, blir stadig oftere stemplet som folk som hengir seg konspirasjonsteorier. Redaktøren i det velrennomerte medisinske tidsskriftet «The Lancet», Richard Horton, skrev dette i 2015:

«Mye av vitenskapelig litteratur, kanskje halvparten, kan ganske enkelt være usann…Vitenskapen (har) tatt en sving mot mørket».  (The Lancet 11.4.2015)

Selveste Richard Horton sier med rene ord at vi ikke kan ta all forskning for god fisk, selv om vitenskapsmenn står bak. Horton mener at vitenskapen har gått i feil retning – en sving mot mørket.

Men hvis jeg sier noe nedsettende om Vitenskapen, eller tillater meg å betvile noe ( f eks enkelte ting vedr Vaksinen eller Klimaendringer), da er det stor sjanse for at jeg blir stemplet som en som hengir seg til konspirasjonsteorier.

Når jeg heretter stiller kritiske spørsmål om slike saker, føler jeg meg på tryggere grunn. Jeg har selveste Richard Horton i ryggen.

 

Offline: What is medicine's 5 sigma? (thelancet.com)

søndag 10. mai 2020

KORONA OG DARWIN: ER DET BARE DE STERKESTE SOM OVERLEVER?

Jeg har ikke sett at noen har bragt  Charles Darwin inn på scenen i korona-saken. Han skrev om "Survival of the fittest". Darwin skrev om at naturen har sin egen ubønnhørlige orden: -Er du svak, da er det din tur til å dø. 

Er det slik at også i korona-kampen må vi bare godta at det er de sterkeste av oss som overlever? Opptrer naturen så ubønnhørlig at den ikke tar hensyn til de svake?

Personlig liker jeg ikke å tenke på at Darwin skal få rett i denne saken.

onsdag 6. mai 2020

AL GORE MED FORBRYTELSE MOT MENNESKEHETEN?

Den ugandiske aktivisten Fiona Kobusingye har sagt dette: «Vi afrikanere blir fortalt at vi ikke burde utvikle oss, eller få elektrisitet eller biler fordi…rike land er bekymret for global oppvarming».
Hun fortsatte: «Al Gore og FN’s klimapanel…forteller oss at verden må gå på en energi-diett. Vel, jeg har en nyhet til dem: Afrikanere er allerede på en energi-diett. Vi sulter!»
Og dessuten: «Al Gore bruker mer elektrisitet på en uke enn 28 millioner ugandere bruker på et helt år. Det er denne anti-elektrisitets-politikken som forlenger fattigdommen hos oss…Dette er en forbrytelse mot menneskeheten!»
I 2016 sa Verdensbanken at bare 1 av 3 afrikanere har tilgang til elektrisitet. President Obama bidro sterkt til dette da han i 2016 nektet finansiering av kullkraftverk i Afrika.
Fattigfolk ble henvist til kostbar strøm fra vindturbiner og solcellepaneler.
Ifølge WHO dør millioner i Afrika av luftforurensning inne i husene sine siden de ikke får tilgang til rimelig strøm. De må benytte åpen ild blant annet med kuskit.
Hvor har det blitt av solidariteten?

(Foto: Wikimedia Commons)

JOIKA - OG RETTEN TIL Å KRENKE

I debatten om Joika-boksene burde vi egentlig gått 4-5 år tilbake i tid og sjekket hva som ble skrevet i forbindelse med Magazinets publisering av Muhammed-karikaturene og massakren i Charlie Hebdo's lokaler i Paris.
Den gangen var det mange som hårdnakket hevdet at retten til å krenke er sterkt knyttet til ytringsfriheten. Den gangen var det flere som skjulte seg bak merkelappen "komiker". Da skulle alt være tillatt.
Jeg hevdet den gangen at mennesket ikke trenger så mye ytringsfrihet at det skader/sårer/krenker andre.
Har tiden endret på noe av dette? Skal det fortsatt være slik at retten til å krenke skal være uløselig knyttet til ytringsfriheten? Og hvis retten til å krenke skal stå sterkt, er det da slik at en eventuell rett til ikke å bli krenket må stå tilsvarende svakt?

HVEM SOM HELST KAN DØ

På MSN Nyheter står det at sogneprest i Skedsmo kirke, Bjørn-David Haraldsen (66), døde fredag etter å ha vært innlagt på Ahus i flere uker. – Når en så frisk og sterk kar som ham dør av dette, så kan hvem som helst dø, sier familien.
Ja, det er trist når folk dør, og kanskje særlig når en sogneprest dør. Media har rapportert om mange enkelttilfeller som har dødd av korona. Men siden midten av mars har 5.170 personer død av andre årsaker enn COVID-19. Mange av disse har dødd en pinefull død. Hvorfor nevner ikke media noen av disse?
Vi kan jo fundere over hva det er verst å dø av. New York Times skrev nylig at 265 millioner i fattige land kan komme til å dø av sult som følge av korona-tiltakene i år.
Er det verre å av dø av COVID-19 enn av sult? Hva med kreft? Hvem kan si at det er lettere å dø av kreft enn av COVID-19? Er det lettere å dø i brann enn av COVID-19? Er det lettere å omkomme på havet enn å dø av COVID-19? Er det lettere å dø i barsel enn av COVID-19?
Og er det mere å sørge over når et familiemedlem dør av COVID-19 enn av hjerteinfarkt, slag, diabetes, trafikkulykke Osv Osv?
Ja, livet er farlig, og «hvem som helst kan dø», slik familien til presten sier.
Når man er 75 år, som meg, da har man måttet sørge over mange i løpet av livet, både unge og gamle, og til og med nyfødte som har dødd. Og her i familien har vi måttet sørge over en ungdoms selvmord samt at en far/svigerfar druknet fordi lungene ble fylt med vann, slik som for noen av COVID-19-tilfellene.
Og vi sørget vel like mye over ungdommen vår som avsluttet livet i selvmord, som de pårørende til COVID-19-pasienter gjør. Eller er det noen som kan tro noe annet?
Det ser ut som om samfunnet har så stor omsorg for oss eldre. Men tar man i betraktning at mange eldre ønsker å bli befridd fra samfunnet? Døden er i mange tilfelle en venn selv om noen prøver å få oss til å tro at den alltid er vår verste fiende.

BRYR FOLK SEG OM DØDEN?

Etter hvert må vi vel også begynne å rette pekefingeren mot oss selv. Hvor mye har den enkelte selv skyld i at man dør av COVID-19? Det snakkes om at kanskje rundt 95% av dem som dør av COVID-19, har underliggende sykdommer.
Og disse "underliggende sykdommer" er såkalte livsstils-sykdommer, som det er mulig for den enkelte å forhindre. Men det vil vi jo ikke. Ikke jeg i alle fall. Jeg spiser mye sukker og trener lite og ligger mye på sofaen.
Sånn sett har jeg vel meg selv å takke dersom jeg dør av COVID-19. Store deler av befolkningen (inkl meg) bryr seg egentlig ikke så mye om døden og "de underliggende sykdommer" siden vi selv velger å påføre oss disse.

tirsdag 27. august 2019

KLIMA-SAKEN: ER DET EN HASTESAK?

Når det er kriser i samfunnet bruker myndighetene å gripe inn og gi befolkningen retningslinjer om hva som skal følges. Klimasaken diskuteres heftig i dag.
Men det kan ikke være påkrevet med drastiske tiltak. Myndighetene er jo så rolige og de vurderer det slik at man fortsatt kan la det være opp til den enkelte hva man skal foreta seg.
Som velger oppfatter jeg situasjonen slik at det ikke er noen fare enda. Jeg tenker sånn at når det er fare på ferde, da vil myndighetene trå til for fullt. Sånn som da det var oljekrise i 1973. Da ble det til og med iverksatt bilfrie dager.
Jeg prøver å tolke myndighetene. Når de ikke ser behovet for drastiske tiltak, da forholder jeg meg rolig.

søndag 24. april 2016

Kina kjøper opp jordbruksland

Kina er i ferd med å kjøpe opp 101.000 kvadratkilometer  med jordbruksland i Australia av landets største private landeier. Dette er ikke småtterier. Til sammenligning er Norges areal på 325.000 kvadratkilometer.

Dette betyr at bare på dette ene salget vil Kina få hånd om et jordbruksareal som er nesten 30 prosent av Norges areal.

Dette kommer i tillegg til store areal som tidligere er solgt til Kina både i Australia og New Zealand.

Kina posisjonerer seg over store deler av verden, også når det gjelder landbruksarealer. Og produksjonen fra disse områdene går i sin helhet til det kinesiske markedet.

torsdag 21. april 2016

Paven og europeisk samling




Pave Frans  er blitt tildelt  Karl den Store-prisen for 2016 på grunn av sin vilje og evne til å fremme europeisk enhet. Bare motvillig begynner europeerne å innse at det blir ingen samling av Europa uten Vatikanet, at EU-prosjektet  ikke vil la seg gjennomføre uten en (sterk)  åndelig veileder.

For alt går jo galt for tiden.  Euroen er i krise og det grenseløse Europa (Schengen) går i dass.  Ja, mange tviler på at selve EU vil overleve.  Jeg hører ikke til dem.



Karl den Store-prisen er en påminnelse om at for EU-fedrene var det europeiske prosjektet ikke bare et politisk prosjekt, men også et religiøst prosjekt. Det gjaldt slike som Jean Monnet, Konrad Adenauer, Otto von Habsburg, Robert Schuman og Alcide De Gasperi.  De la det åndelige og idémessige grunnlaget for Europas forening. Det pågår nå  en prosess for å få i alle fall to av disse  saligkåret. Det gjelder Robert Schuman og Alcide de Gasperi. Det er nok ikke ofte at politiske ledere blir gjenstand for slik vurdering.



På begynnelsen av 1960-tallet så Vatikanet på Fellesmarkedet som et prosjekt av guddommelig forsyn.  Den polske pave, Johannes Paul 2,  fikk den samme prisen for sin rolle i å nedkjempe kommunismen og samle øst og vest i Europa.



I "The Economist"  27.12.15  står det at priskomiteen ser at  pave Frans har gitt nytt liv til Europa-prosjektet i en tid hvor alt ser mørkt ut, og at han bringer et budskap om håp for det skakkjørte Europa-prosjektet.



Konrad Adenauer-stiftelsen, som er en tenketank som står Angela Merkels parti nær, sier i en fersk rapport at katolisismen  er en religiøs, kulturell og sosial supermakt.



Det tar tid for sekulære europeere å innse at uten en åndelig veileder blir Europa stående i gjørmen. Karl den Store selv brukte kirken til å samle en god del av Europa for 1200 år siden. Prisen som pave Frans får, er jo oppkalt etter ham (Karl den Store).



Pave Frans er en sterk bidragsyter for det  åndelige grunnlaget for Europas samling.  Men så kommer 1000-kroners-spørsmålet: Hvem skal legge det politiske og militære grunnlaget? 



Til det trengs det en annen sterk og karismatisk leder som har nære bånd til Vatikanet.  Det blir neppe Frau Merkel.  Men en tysker må det vel bli.  Ellers synes jeg det er litt rart at Europa har den blodtørstige Karl den Store som sitt største forbilde….