JOIKA - OG RETTEN TIL Å KRENKE

I debatten om Joika-boksene burde vi egentlig gått 4-5 år tilbake i tid og sjekket hva som ble skrevet i forbindelse med Magazinets publisering av Muhammed-karikaturene og massakren i Charlie Hebdo's lokaler i Paris.

Den gangen var det mange som hårdnakket hevdet at retten til å krenke er sterkt knyttet til ytringsfriheten. Den gangen var det flere som skjulte seg bak merkelappen "komiker". Da skulle alt være tillatt.

Jeg hevdet den gangen at mennesket ikke trenger så mye ytringsfrihet at det skader/sårer/krenker andre.

Har tiden endret på noe av dette? Skal det fortsatt være slik at retten til å krenke skal være uløselig knyttet til ytringsfriheten? Og hvis retten til å krenke skal stå sterkt, er det da slik at en eventuell rett til ikke å bli krenket må stå tilsvarende svakt?

JE NE SUIS PAS CHARLIE

Overskriften betyr "Jeg er ikke Charlie". Jeg synes selvsagt at angrepet på Charlie Hebdo var en avskyelig handling. Men jeg registrerer at Charlie Hebdo har klart å få debatten om ytringsfrihet til å bli en debatt om retten til å krenke. Vi er flere som mener at de statslederne som gikk manngard i Paris under den store markeringen, i stor grad støtter opp om Charlie Hebdos redaksjonelle linje om retten til å krenke.

De som ærekrenker Islam's profet

Ifølge Klassekampen 7. januar sa president B. Hussein Obama følgende i forbindelse med terroraksjonene i Frankrike: – Det at dette angrepet var rettet mot journalister, et angrep på vår frie presse, understreker i hvor stor grad disse terroristene frykter ytringsfrihet og pressefrihet. Obama har tydeligvis skiftet mening. Eller har han glemt