Snart danner Europa en sterk, indre kjerne

 

For omtrent 100 år siden var det  en Vladimir som sa at veien til London, New York og Paris går via Beijing og Delhi.  Dagens Vladimir har som ett av sine hovedmål å skape en verdensorden som ikke er anglo-amerikansk eller europeisk dominert.

 

Mens Vesten og Russland utøver kald krig rundt Ukraina, har  Russland og Kina inngått en energiavtale. Russland ønsker altså å være alliert med verdens folkerikeste nasjon. I tillegg blir båndene tettere mellom Russland og India. Russland får dermed nye, store markeder for sin olje og gass. Nylig kjøpte Putin v/Gazprom opp det nasjonale gasselskapet i Kirgizistan for en slikk og ingenting. Og Putin har et godt forhold til Iran.  

Vesten får med andre ord mye å styre når de skal stå imot disse alliansene. Jeg regner med at man både i Berlin, Brüssel og Roma er klar over det som skjer. Det er derfor det arbeides bak kulissene for å strømlinjeforme Europa slik at det blir en regjerlig organisasjon. Jeg tipper at det innenfor EU vil dukke opp en sterk indre kjerne om ikke så lenge.   

Utenriksminister Sikorsky i Polen har nærmest bedt på sine knær om at nå må Tyskland ta lederansvar i Europa. Men det er vel det at polakkene og den tyske elite innerst inne vet at Merkel kanskje ikke har de evner som skal til for å danne en sterk og slagkraftig indre kjerne i Europa.  

Samtidig vet de at det er ingen vei utenom. For i denne post-amerikanske verden omskrives maktforholdene i verden i et forrykende tempo. Og akkurat nu føler Europa seg liten og svak og pinglete. Men denne pingletilstanden kan neppe vare lenge.   

Til slutt må jeg innrømme at jeg føler meg litt uvel når utenriksminister Sikorsky og andre begynner å rope på tysk/romersk overherredømme i Europa.  Å høre på Sikorsky er som å høre en av grunnleggerne av det europeiske prosjektet, Paul-Henry Spaak, som allerede på 1950-tallet  "ropte" etter den sterke mann som skulle frelse Europa.