På MSN Nyheter står det at sogneprest i Skedsmo kirke, Bjørn-David Haraldsen (66), døde fredag etter å ha vært innlagt på Ahus i flere uker. – Når en så frisk og sterk kar som ham dør av dette, så kan hvem som helst dø, sier familien.
Ja, det er trist når folk dør, og kanskje særlig når en sogneprest dør. Media har rapportert om mange enkelttilfeller som har dødd av korona. Men siden midten av mars har 5.170 personer død av andre årsaker enn COVID-19. Mange av disse har dødd en pinefull død. Hvorfor nevner ikke media noen av disse?
Vi kan jo fundere over hva det er verst å dø av. New York Times skrev nylig at 265 millioner i fattige land kan komme til å dø av sult som følge av korona-tiltakene i år.
Er det verre å av dø av COVID-19 enn av sult? Hva med kreft? Hvem kan si at det er lettere å dø av kreft enn av COVID-19? Er det lettere å dø i brann enn av COVID-19? Er det lettere å omkomme på havet enn å dø av COVID-19? Er det lettere å dø i barsel enn av COVID-19?
Og er det mere å sørge over når et familiemedlem dør av COVID-19 enn av hjerteinfarkt, slag, diabetes, trafikkulykke Osv Osv?
Ja, livet er farlig, og «hvem som helst kan dø», slik familien til presten sier.
Når man er 75 år, som meg, da har man måttet sørge over mange i løpet av livet, både unge og gamle, og til og med nyfødte som har dødd. Og her i familien har vi måttet sørge over en ungdoms selvmord samt at en far/svigerfar druknet fordi lungene ble fylt med vann, slik som for noen av COVID-19-tilfellene.
Og vi sørget vel like mye over ungdommen vår som avsluttet livet i selvmord, som de pårørende til COVID-19-pasienter gjør. Eller er det noen som kan tro noe annet?
Det ser ut som om samfunnet har så stor omsorg for oss eldre. Men tar man i betraktning at mange eldre ønsker å bli befridd fra samfunnet? Døden er i mange tilfelle en venn selv om noen prøver å få oss til å tro at den alltid er vår verste fiende.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar