Nasjonal transportplan - fremtidsrettet?

Den nylig fremlagte Nasjonal transportplan 2014-2023 fremstilles av mange som fremtidsrettet.  Jeg har bladd litt i den. Der er mange gode tanker og vyer for de neste 10 årene. Men jeg savner en erkjennelse fra den rødgrønne regjeringen om at vi  i denne perioden for alvor forlater billig-olje-alderen.

Dette vil få store konsekvenser for  all oljebasert transport.  De første som vil få store problemer med dette, er  med all sannsynlighet  flytrafikken.  Dernest vil varetransport på vei måtte reduseres radikalt. 

Som samfunn synes jeg at vi snart bør begynne å diskutere  de problemene som vi vil få når billig-olje-alderen  tar slutt.  Proaktivitet vil gi oss en mykere overgang. 

Dersom vi allerede nu begynner å spare på oljen og mineralene, vil overgangten til et ikke-oljebasert samfunn bli lettere. Gjør vi ikke nok i tide, vil den nye virkeligheten  komme over oss i form av sammenbrudd i mange samfunnsfunksjoner. 

På nyhetene hørte vi for noen dager siden at vi må finne ett oljefelt på størrelse med Oseberg-feltet annethvert år for at produksjonen skal holde seg på dagens nivå  også etter 2025. Hvis så ikke skjer, vil produksjonen stupe. Denne  nyheten er selvsagt betimelig og urovekkende. Men den styrker meg i troen på at det er helt nødvendig for det norske samfunn å begynne å tenke høyt og konkret om hva en etter-olje-økonomi  egentlig vil bety for oss i praksis.