Hvem skal hjelpe Egypt?

De som rapporterer fra den nye egyptiske revolusjonen, funderer lite over hvor hjelpen skal komme fra. Den nye presidenten og statsministeren må raskt ta stilling til hvordan de skal brødfø massene. I dag må Egypt importere 40 prosent av maten. Men landet har ikke nok utenlandsk valuta å kjøpe for. 

 

Vesten, med USA i spissen, ødela  turistnæringen som er livsviktig for landet, da de avsatte Mubarak.  I tillegg destabiliserte de Midt-Østen. 

En meget sannsynlig vei for Egypt er å be Iran om hjelp, eller ta imot eventuelle  tilbud om hjelp derfra. Iran vil se på denne muligheten som en gavepakke sendt fra oven.  Da kan Iran få innflytelse over trafikken gjennom Suez-kanalen og lettere tilgang til Middelhavet. Suez-kanalen med Rødehavet er naturligvis en geopolitisk lekkerbisken. 

Iran fører en geopolitisk strategi som går ut på å få innpass/innflytelse  flest mulig steder, slik f. eks. EU representert ved Tyskland gjør.  Tyskernes strategi ser ut til å være å omringe Iran. I dag har Tyskland utplassert militære mannskaper og våpen i Afghanistan, Uzbekistan, Emiratene,  Saudi-Arabia, Libanon, Israel, Kypros og Tyrkia pluss i  mange land i  Afrika. 

Mange revolusjoner har startet på grunn av skyhøye matpriser eller matmangel og arbeidsledighet.  Det kan man også si om situasjonen i Egypt.  Morsi ble avsatt fordi han ikke klarte å skaffe folket nok mat til overkommelige priser. Og han klarte ikke å finne løsninger på de økonomiske problemene.  Han ble neppe avsatt på grunn av sitt medlemsskap i Broderskapet. 

Det egyptiske folk er ikke opptatt av demokrati tuftet på vestlige verdier. I en undersøkelse utført av det velrenommerte  Pew forskningssenter i 2011 ønsket  95 prosent av egypterne at religionen skal spille en større rolle i politikken. Og ca. 85  prosent ville ha dødsstraff for folk som forlater islam.

 

(Ingressbilde lånt fra Wikimedia Commons)