Matvaresikkerhet i nord

Når vi nu går inn i en periode med minkende oljeproduksjon i verden og sterkt økende oljepriser etter hvert, er det på tide å tenke radikalt nytt i forhold til matvaresikkerhet og et bærekraftig  Finnmarksjordbruk.

Da må vi klare å tenke 10 år frem i tid.  Da er oljen nokså sikkert blitt et vanskelig produkt å hanskes med på verdensbasis,  bl a som følge av konflikter knyttet til verdens transportveier på sjøen. Dette vil i sterk grad påvirke matvaresituasjonen vår.

Siden verdens fosfatbeholdninger også tar slutt snart, må vi igjen tenke på matproduksjon uten kunstgjødsel.  Her har vi i Norge et veldig konkurransefortrinn fremfor de fleste land. Vi har store utmarksarealer som kan beites og brukes  i kjøttproduksjon.  Det blir i prinsippet  å gå tilbake den type landbruk som vi hadde på 50-tallet, da kyrne ble ført til skogs for å beite. Det var naturligvis tungvint, men bærekraftig. Og  etter hvert må vi belage oss på høsting slik det var før den industrielle revolusjon,.

Det er alltid slik at den som forbereder seg på en ny situasjon,  alltid klarer omstillingen best. Kan vi bruke tiden til å forske på hvilke beitekonflikter som må løses i Finnmark, hvordan  vi best  kan høste av naturen, altså produsere kjøtt uten kunstgjødsel,  hvilke kutyper passer best for det "nye" landbruket, osv.

Et bærekraftig Finnmarks-landbruk ligger i det å utnytte våre naturressurser i matproduksjonen, altså kortreist mat.

Med snarlig oljemangel og/eller høye oljepriser  vil vi finnmarkinger også måtte vurdere å gå over til ku-raser som igjen kan beite i naturen om sommeren for  å nyttiggjøre oss den ressursen som finnes der.

Hvis vi ikke klarer å omstille landbruket vårt raskt,  vil Finnmark vil bli den første og største taperen med hensyn til matforsyningen.