Når slutter norsk oljealder?

Adm. direktør i det statlige oljeselskapet Petoro, Grethe K. Moen, sier til Aftenposten at det nå brukes flere dager på å bore hver oljebrønn enn tidligere, at det trengs flere brønner for å utvinne de samme mengder olje og gass, og at det i snitt kreves flere ansatte pr produsert fat enn før. (Foto: Lars Christensen/Wikimedia Commons)

 Jeg for min del har i flere år hevdet at det norske samfunnet må ta inn over seg at den såkalte oljetoppen ("Peak Oil") er nådd, og med den slutten på billig-olje-alderen.  Mens vi enda har penger å rutte med, burde  vi ta inn over oss at de som starter i grunnskolen nå, svært sannsynlig går ut av videregående skole i et samfunn hvor oljeprodukter er en sjelden og luksuriøs vare. 

Direktør Moen brukte ikke begrepet "EROI" som betyr "Energi return on energi invested". (Noen forkorter det også EROEI) På norsk kan vi enkelt kalle det "nettoenergi".  På topp var EROI'en opptil  1:100 ved de billigste feltene i verden, dvs at det kostet ett fat olje å produsere 100 fat.  

Sett under ett var EROI'en på topp for norsk olje i 1996  med 1:59 . Rundt år 2000 var den sunket til 1:40. For verden sett under ett var EROI'en faretruende lav, nemlig 1:18. (jfr Mikael Höök m. fl. ved Uppsala universitet).  Pr i dag regner jeg med at EROI'en er under 1:20 for norsk olje. Det vil si at det koster ett fat å produsere 20 fat.  

Vi ser at det går en vei jevnt og trutt. Ikke rart direktør Moen er bekymret. Men det store spørsmålet er hvorfor regjeringen ikke gir uttrykk for bekymring i det hele tatt, for det får store samfunnsmessige konsekvenser når EROI'en kommer ned mot 1:10 eller lavere.