Ekstremvær i Finnmark - mitt skrekkscenarium

Nu er FN's andre klimarapport lagt ut. De fleste som uttaler seg, er enige om at det ser ikke lyst ut nu.  Ekstremvær rundt omkring i verden har vært ett av utslagene av klimaendringene.  Men i Finnmark  har vi så langt vært forskånet for ekstremvær.  

Klimarapporten er alvorlig lesning.  Jeg har bare skummet litt her og der i den kortversjonen som er laget for politikere  og andre beslutningstagere ("policy makers"). 

Mitt skrekkscenarium

når det gjelder ekstremvær i Finnmark er dette:  Det regner en god del  i flere dager i hele Finnmark i januar måned. Regnet går over til tungt, fuktig  snevær i flere dager. Kraftledningene tynges ned av sneen. Så kommer det kulde som fryser sneen godt fast i ledningene. Så kommer naturligvis den sterkeste stormen i manns minne. Kraftnettet bryter sammen over store deler av fylket.  Og DA, da kommer en kuldeperiode vi ikke har sett maken til. Det blir mellom 25 og 50 minusgrader i  4 uker, litt avhengig av hvor langt vi er fra havet.   

Hårde prøvelser

Mitt skrekkscenarium vil kreve mye av oss og sette oss på hårde prøvelser.  Alle reinbeiter vil ise ned for resten av vinteren. Vi blir uten strøm i flere uker mens det er 25-50 kuldegrader.  Uten strøm vil de fleste  vannledninger fryse og sprenges.  Uten strøm til motorvarmere vil de fleste bilene ikke kunne brukes.  Mange steder i verden har det vært uventet rekordvær av forskjellig type. Derfor er mitt skrekkvær ikke en umulighet i Finnmark. 

Klimarapporten vil måtte kreve handling av oss alle på ett eller annet vis.  Hvilke grep må beslutningstagere i Finnmark gjøre i forhold til for eksempel det ekstremværet jeg frykter mest av alt?  Hva må kommunene gjøre i forhold til sine beredskapsplaner?   

Mindre og dyrere olje

Samtidig må vi venne oss til tanken på at vi om ikke mange år skal leve i lavenergi-samfunnet - rett og slett fordi oljen er i ferd med å bli en sjeldnere og meget dyrere vare.  Dette betyr igjen at den globaliserte økonomien i den form vi kjenner den, er på vei ut, og at den lokalsamfunnsbaserte økonomien etter hvert vil tvinge seg frem.  Og hvorfor kan ikke Norge gå foran her også.  For det er alltid slik at den som først klarer å tilpasse seg en ny situasjon, vil komme best ut.