Super-president i Europa?

Den 20. april stod det  på EU-Observer at 10 utvalgte europeiske utenriksministre var  samlet til et møte  i Brüssel 19. april,  invitert av Tysklands  Guido Westerwelle. Her  skulle man diskutere muligheten for å  samle  president-stillingene til Herman van Rumpoy, Jose M.  Barroso og Katherine Ashton til en super-presidentstilling.

I EU-systemet er man tydeligvis klar for omfattende reformer som ser ut til å gå på det å skape en sterk og slagkraftig  indre kjerne. Man innser at det må sterke folk  med vidtgående fullmakter til for å redde det synkende EU-skipet. Ifølge artikkelen i EU-Observer  virker det  som om alle de tre ovennevnte presidentene er villige til å oppgi sine embeter til fordel for en super-president.

Ett av hovedspørsmålene for europeerne de to-tre siste årene har utvilsomt vært dette:  Hvem skal føre eurosonen ut av krisen og med hvilke midler? Jeg tror nok Europa blir sterkt, ingen fare med det det, men det nytter ikke lenger med tradisjonelle virkemidler.  Hvilken hendelse vil utløse behovet for å ta i bruk mange utradisjonelle virkemidler? Time will show.

Men jeg hører til dem som fortsatt  blir bekymret  når  Berlin tar initiativ til å samle mye makt  hos en person, slik jeg har gitt uttrykk for i noen år. Og det spørs hvem som blir den første til å  kunne bekle en sånn stilling  hvor "all makt" samles. For krevende blir det.