Slutten på en epoke?

Jeg har ved flere anledninger skrevet om USAs forholdsvis snarlige fall fra sin supermaktsposisjon.  I min siste artikkel om dette skrev jeg at  USA f eks ikke er i stand til å produsere egne kulelagre av betydning. Bare dette faktum er illevarslende for en stormakt.

Likevel ble jeg  lettere sjokkert da jeg leste Andre Diederens utlegninger om hvordan mineral- og metallsituasjonen egentlig er.  Jeg stoler på at han er en kapasitet på området. Han har laget oversikter over hvor lenge reservene vil vare med 2 prosent årlig vekst i forbruket. 

Mange metaller, som er livsviktige for vår teknologibasterte livsstil,  er oppbrukt om kort tid.  Her er noen eksempler:  sølv (12 år), strontium (11 år), magnesium (29 år), molybden (32 år), sink (15 år), kopper (23 år), kvikksølv (22 år) og jern (48 år).  Diederen nevner mange andre mineraler og metaller.  I tid sammenfaller dette også med slutten på olje- og kullalderen.

Hva betyr det i praksis at de metallene/mineralene jeg har nevnt ovenfor, tar slutt om fra 11 til 48 år?  Hva betyr det for samers og kveners livsstil?  Må reingjeterne igjen bruke apostlenes hester i sitt arbeid når man ikke lenger har sjeldne metaller som trenges til produksjon av sneskutere?

På denne bakgrunn er det merkelig at rette vedkommende  ikke setter mye inn på å møte den nye tid hvor vi må utvikle helt ny teknologi som ikke er basert på  metaller og hvor vi ikke har tilstrekkelig med energi.