Avklaring om "den sterke mann"

Jeg har fått svært mange muntlige tilbakemeldinger på mine avisinnlegg.  Men ut fra noen av reaksjonene ser jeg at jeg kunne ha uttrykt meg noe annerledes for ikke å skape misforståelse om mitt eget ståsted i forhold til noen av de sakene jeg nevner.

La meg ta et eksempel. Jeg har skrevet mange innlegg som handler om "den sterke mann" i Europa. Her ser det ut som om noen har kommet til den konklusjon at det er jeg som ønsker "den sterke mann".  La meg si det så sterkt jeg kan at jeg slett ikke ønsker "den sterke mann".  Men jeg ser at det er altfor mange som mener at Europa trenger ham.  Jeg nevner to eksempler fra 1950-tallet.

Belgias statsminister Paul-Henri Spaak sa den gangen: “Det vi (Europa) trenger, er en sterk mann som kan løfte oss alle ut av den økonomiske hengemyren". Og Konrad Adenauer, kansler etter krigen, fikk seg til å si at  "Tysklands guddommelige oppgave er å frelse Vest-Europa". Bare noen få år etter at vi var kvitt en av sterkeste menn verden til da hadde sett.

Og så et lite knippe med ferske eksempler som det finnes bra mange av. I oktober 2010 stod det på Spiegel Online at "den sterke leder...er viktigere enn noensinne".

Og i EU Observer stod det rundt årsskiftet 2010/2011 at særlig Mellom-Europa igjen er  utålmodig etter å se den sterke mann reise seg.  I juni heter det  på samme nettsted at en stigende andel av Europas befolkning nu venter på "den sterke mann".

Den tyske avisen Die Tageszeitung skrev i januar 2011  at Europa trenger en direkte valgt leder med styrke og karisma. Det finnes masser av lignende uttalelser, og de øker i antall. 

Ifølge en undersøkelse av det greske Kappa-instituttet sist sommer ønsker 30 prosent av grekerne å bli styrt av eksperter og teknokrater, og de venter på "den sterke mann".  Og husk at dette er i demokratiets vugge. Og teknokrater har de fått så det holder. Det samme har italienerne fått.

Ellers ser vi at flere og flere er bekymret for at makten i Europa sentraliseres, og for at det i realiteten er Tyskland som bestemmer utviklingen i Europa. "Alle" går og venter på at det er Tyskland som på en måte skal ha løsningen på problemene vi har ført oss selv opp i. Jeg liker ikke denne utviklingen. Og det verste av alt er at europeisk politikk dreier faretruende mye mot den ekstreme høyresiden.

Toneangivende medier går ellers svært langt i sine vurderinger av situasjonen i Europa. I Telegraph Online fra 21.7.11 heter det at "Eurokrisen vil gi Tyskland det imperiet som hun alltid har drømt om". Og 17.8.11 heter det på Mail Online at "Det fjerde riket" er i ferd med å reise seg og at "Tyskland bruker finanskrisen til å erobre Europa".

Jeg liker som sagt ikke utviklingen. Men det ser virkelig ut som om Europa og verden ellers ikke kan gjøre noe med dette. Det bare blir sånn.  Etter krigen fryktet man fortsatt Tyskland. Ifølge Schuman-planen fra 1950 skulle man derfor samle Europa på en slik måte at Tyskland ikke skulle kunne ruste opp igjen. I dag er Tyskland igjen den sterkeste militærmakt i Europa. Hviler Schuman rolig, mon tro?

Olav E. Johansen