Hvor mye veier en kraftstolpe?

 

Hvor mye veier en kraftstolpe?

Av Olav E. Johansen

(Denne artikkelen ble først publisert på nettstedet Ossimellom-forum.com)

Vi ser kraftlinjer rundt oss hver dag.  De er et så vanlig innslag i hverdagen at vi knapt legger merke til dem.  Og de fleste av oss vet lite om detaljene knyttet til det å bygge en stor kraftlinje.  Så hvorfor ikke spørre noen som vet?

En dag stoppet  jeg ved Karlebotn-krysset for å lufte hunden. Da den hoppet opp på en stolpehaug der,  begynte tankene å surre.  Hvor mye kan en sånn stolpe veie? Hva kan den egentlig  koste? Og mange spørsmål i samme retning.   Jeg måtte innrømme overfor meg selv at jeg ikke hadde peiling.

Jeg tok kontakt med  Statnett og ble satt i kontakt med kommunikasjonsrådgiver Stig Gøran Hagen som har kontor i Alta. Han kunne naturligvis svare på mine spørsmål.

-Hva slags linje er det som bygges på sørsida av Varangerfjorden?

-Det er en  132 kilovolt-linje som starter i Skogfoss og har sitt endepunkt i Varangerbotn. Den er 135 km lang og bygges for å forbedre kraftforsyningen i Øst-Finnmark, sier Hagen.  -Kraftledningen vil også legge til rette for økt forbruk og ny  kraftproduksjon i området.

Om stolpene 

Jeg regner med at stolpene produseres  i Norge, men der tar jeg feil.   Hagen opplyser at stolpene produseres i Joensuu i  Finland. 

Stolpene er mellom 16 og 24 meter lange, og vekten på de stolpene som brukes på linja mellom Skogfoss og Varangerbotn, varierer fra 1.400  til 3.000 kilo. -De stolpene som vi bruker  her, er laget av furu, sier Hagen, -og de er impregnert med kreosot.

(Foto til v. utlånt av  Statnett)

-Hvor lenge regner du  med at sånne stolper kan stå i jord før de  råtner og må skiftes ut?

-Levetida varierer ut fra hvilket miljø de plasseres i,  men i utmark her nordpå kan de stå i 60-70 år.  

Det er ca. 6 mastepunkter pr. km.  På  mastepunkter hvor  man må bruke forankringsmaster, kan det gå opp til 16 stolper pr kilometer.En forankringsmast er en forsterket mast som skal tåle større belastning enn en ordinær mast. Den skal kunne ta opp ensidig strekk uten å gi etter.  Det er  852 mastepunkter i alt på linja.  Til sammen går det da med cirka 2.200 stolper til denne linja.

Nå for tiden bruker man bruker man hovedsakelig helikopter til transport av stolpene.

Store tall

Så var det prisen på en sånn kraftstolpe.  Hagen sier at  de billigste stolpene  koster ca. 18.000 kroner og de dyreste  ca  40.000 kroner  pr stykk,  alt etter lengde og tykkelse.

-Men hva koster egentlig  en sånn mast  komplett med alt utstyr (traverser og fester for ledninger osv   inklusive utgifter til  arbeid, maskiner osv)?

-I gjennomsnitt er kostnadene  omkring   410.000 pr ferdig  mast. Prisen varierer fra 120.000 til 650.000 kroner alt etter terrengets beskaffenhet og grunnforhold, sier Hagen.  

Jeg hadde ikke i min villeste fantasi tenkt at  en sånn mast kunne koste opptil 650.000 kroner. Så nå skal jeg vurdere å  betale min strømregning med  litt mer andakt.

Ledningene

-Hvor mange kilometer strømførende ledning  går det med til denne linja?

-Det vil gå med 405 km ledning  til kraftlinja mellom Skogfoss og  Varangerbotn, sier Hagen.

-Ledningen leveres på tromler som hver tar 3,5 kilometer  ledning, og  hver trommel veier 5.500 kilo.  Man skjønner fort at her er det lite som kan gjøres med håndmakt.

Jeg hadde ellers  regnet med at ledningen i det minste var produsert i Norge. Men nei, ikke den heller. Likevel blir jeg nokså overrasket da Stig Gøran kan fortelle at ledningen er produsert  så langt borte som i Bahrain i Den persiske gulf.

Lokalt næringsliv

-I hvor stor grad drypper det på lokalt næringsliv når en sånn linje bygges?

-Dette kraftledningsprosjektet gir en god del ringvirkninger lokalt. Eksempelvis  har det ved skogryddingen  vært lokale firmaer  inne som underentreprenører, sier Hagen.

Lokalt næringsliv har også oppdrag i forbindelse med stolpereising.  En god del transport av materiell, utstyr og masse, samt annet maskinarbeid går til lokale aktører. 30-40 mann er direkte involvert i byggeprosessen. 

I tillegg til dette gjøres det mye innkjøp lokalt av alt fra mat, losji, drivstoff, verktøy, servicer og reparasjoner, diverse bekledning m.v.  -Hva dette vil utgjøre i anleggsperiodene er vanskelig å si, men at det er snakk om mange millioner, er sikkert, sier Stig Gøran Hagen  til slutt. (bilde til v.: Foto: Statnett)

 

-Slaveriet var ikke unikt – avskaffelsen var det

Når vi i dag hører debatten om rasisme og kolonihistorie, kan det virke som om slaveriet var et vestlig særfenomen. Thomas Sowell, den amerikanske økonomen og samfunnskritikeren, minner oss om det motsatte: Slaveri var et universelt system, praktisert av nesten alle folk gjennom historien.

Bildet viser afrikanere som er blitt arabiske slaver i Zanzibar. (Wikemedia Commons)

Afrikanske, arabiske og asiatiske samfunn både eide og solgte slaver lenge før europeerne kom. Det unike med Vesten, sier Sowell, var ikke at de hadde slaver – men at de avskaffet slaveriet. Storbritannia brukte enorme ressurser på 1800-tallet for å stanse slavehandelen, også blant ikke-europeiske folk. Det var moral, ikke makt, som drev den kampen.

Sowell advarer mot å gjøre slaveriet til et evig moralsk våpen rettet mot Vesten. Han mener at denne historieskrivingen skaper offermentalitet, ikke fremgang. Det som virkelig avgjør menneskers livssjanser, sier han, er kultur, utdanning og ansvar, ikke fortidens synder.

Også i Norge hører vi stadig ekko av den amerikanske debatten – statuer skal rives, språk skal renses, og skyld fordeles etter hudfarge. Men historie bør brukes til lærdom, ikke hevn.

Det er ikke Vesten som skal skamme seg mest over at slaveriet fantes. Det er Vesten som viste at det kunne ta slutt. Det er den historien vi burde huske – og være stolte av.

 

Karikaturstriden for 20 år siden - Støres unnlatelsessynd

Det finnes handlinger som vekker storm – og så finnes det unnlatelser som stilner den. Jonas Gahr Støres håndtering av karikaturstriden i 2006 tilhører den siste kategorien. Da ytringsfriheten ble satt på sin største prøve i nyere norsk historie, valgte landets utenriksminister å dempe, ikke forsvare. Han valgte å beklage, ikke markere.

    

Jonas Gahr Støre                                            Vebjørn Selbekk

(Begge fotos: Wikimedia Commons)

Et utenriksdepartement som ba om unnskyldning

Bakgrunnen er velkjent. Den danske avisen Jyllands-Posten publiserte tolv tegninger av profeten Muhammed i 2005. Norske Magazinet gjenga dem på nyåret 2006. Reaksjonene ble voldelige. Ambassader ble satt i brann. Midt i dette sendte Utenriksdepartementet ut talepunkter til norske ambassader, signert utenriksminister Jonas Gahr Støre. De begynte slik:

«Jeg beklager at trykkingen av karikaturtegningene av profeten Mohammad i det norske bladet Magazinet har skapt uro i muslimske miljøer. Jeg har forståelse for at disse oppleves som støtende …»

Punktet om ytringsfriheten sto nesten nederst.

Det er vanskelig å overdrive symbolikken. Når Norge skulle forklare seg for verden, valgte man å beklage at ytringer ble oppfattet som støtende – ikke å forsvare retten til å ytre dem.

En redaktør alene i stormen

Redaktøren som trykket tegningene, Vebjørn Selbekk, ble truet på livet. Han måtte gå i dekning med familien. I stedet for å stå på trappen utenfor UD og si: «Han er en norsk redaktør. Han har handlet i tråd med norsk lov. Vi beskytter ham», valgte Støre taushet og distanse.

Det er ikke sikkert det var feighet. Kanskje var det diplomati. Kanskje trodde han virkelig at en forsiktig tone kunne forhindre vold. Men resultatet ble det motsatte: et signal til verden om at norsk ytringsfrihet ikke lenger var ubetinget – at den kunne vike for utenrikspolitiske hensyn.

Unnlatelsens kraft

Støre gjorde ikke noe galt, vil noen si. Han tente ingen bål. Han hisset ikke opp. Men politikk handler ikke bare om hva man gjør – det handler om hva man lar være å gjøre. Når grunnleggende prinsipper står på spill, blir taushet et budskap.

Da Frankrike ble rammet av terror mot Charlie Hebdo i 2015, så vi forskjellen. Hele det franske statsapparatet stilte bak det blasfemiske bladet. «Je suis Charlie» ble et nasjonalt samlende rop. I Norge hadde vi fått et annet ekko: «Jeg beklager».

Etterpåklokskap og ærlighet

I ettertid har Støre sagt at han ville formulert talepunktene annerledes i dag. Det er i og for seg en ærlig innrømmelse. Men det er også et vitnesbyrd om unnlatelsen. For han visste allerede den gang hva som sto på spill. Han visste at den frie presse er en bærebjelke i demokratiet – ikke en variabel i utenrikspolitikken.

Den uuttalte lærdommen

Karikaturstriden lærte oss at frihetens fiender ikke alltid kommer utenfra. Noen ganger bor de i vår egen frykt, i vår egen trang til å be om unnskyldning for retten til å tale fritt. Og i 2006 ble frykten kledd i diplomatisk språk.

Jonas Gahr Støre gjorde mye for å roe en farlig situasjon. Men historien vil huske ham - ikke for det han sa – men for det han ikke sa.

BLE UKRAINA DOLKET I RYGGEN ALLEREDE I 1994

Budapest-memorandumet er en avtale fra 1994 hvor Russland, Storbritannia og USA forplikter seg til å respektere Ukrainas uavhengighet, suverenitet og eksisterende grenser.

Avtalen ble inngått som en del av ikke-spredningsavtalen for atomvåpen. VILKÅRET VAR at Ukraina kvittet seg med alle sine atomvåpen. Ukrainas atomstridshoder ble overført til Russland for destruksjon, en prosess som var gjennomført 1. juli 1996.

I de påfølgende årene kvittet Ukraina seg også med bombefly og rakettsiloer som hadde vært ment for bruk med atomvåpen.

Hadde det blitt noen krig dersom Ukraina ikke hadde latt seg lure til å levere alle sine atomstridshoder, bombefly og rakettsiloer til Russland?

(Kilde SNL)

Kulturkollisjoner

 

Det finnes mange eksempler på kulturkollisjoner. En anekdote beskriver dette på en god måte. De britiske kolonimaktene i India forbød Sati på 1800-tallet. Sati var den hinduistiske skikken med å brenne enker i levende live på ektemannens begravelsesbål. De hinduistiske prestene klaget til den britiske guvernøren på den tiden, Charles James Napier, at Sati (enkebrenning) var deres skikk og at det derfor deres rett.

Napier svarte:

«La gå at det er slik. Denne enke-brenningen er din skikk. Bare gå i gang og forbered begravelsesbålet. Men nasjonen min har også en skikk. Når menn brenner kvinner levende, henger vi dem og konfiskerer all deres eiendom. Mine snekkere skal derfor bygge galger. Der skal vi henge alle berørte menn mens enken brennes levende.

La oss alle handle i henhold til nasjonale skikker". (Bilde fra SNL)

NASAs øverste sjef blander Gud inn i utforskningen av universet

 

Første juledag 2021 var en stor dag for alle som ønsker å vite mer om universet. Da foretok NASA en vellykket oppskyting av det nye James Webb-teleskopet som det har tatt 30 år å utvikle.

Etter oppskytingen uttalte  NASA-sjef, Bill Nelson, at  det i stor belønning  ofte er  stor risiko. «Og det er det denne bransjen handler om, sa han. «Og det er derfor vi tør å utforske. James Webb rom-teleskopet er i stor grad en del av denne utforskningen. Dette ekstraordinære prosjektet fortsetter en søken like gammel som menneskeheten selv: å kikke inn i himmelen og søke etter svar».

(Foto: Wikimedia Commons)

Bill Nelson talte om en tid, for tusener av år siden, da "En hyrde som beitet sauene sine, så opp på nattehimmelen. Han ble dikter. Og han skrev ordene: ‘Himmelen kunngjør Guds ære, hvelvingen forteller hva hans hender har gjort’. Denne hyrden, denne dikteren, ble konge. Og disse udødelige ordene i Salme 19,2 omfavner…Guds håndverk – når vi ser tilbake i tid, for over 13 milliarder år siden, og fanger lyset helt fra skapelsens begynnelse.»

Nasa’s høyest rangerte embetsmann anerkjenner Skaperen bak universet.

Det er ingen selvsagt logikk  i at et univers i det hele tatt skal adlyde regler, og slettes ikke matematikkens regler.  Man kunne lett ha forestilt seg et univers der forholdene endres uforutsigbart fra øyeblikk til øyeblikk. Men heldigvis følger universet nøye avstemte lovmessigheter.

Richard Feynman, nobelprisvinner i kvanteelektrodynamikk, sa: "Det faktum at det i det hele tatt er regler, er et slags mirakel."

NASA-sjef Bill Nelson håper at det sinnrike James Webb-teleskopet skal gi svar på ubesvarte spørsmål knyttet til universets skapelse, Guds håndverk, for mer enn 13 milliarder år siden.

MASSESKYTINGER ER FARLIG, MEN....

I årene 2016-2018 ble ca 1.100 amerikanere skutt i masseskytinger. Og alle reagerer selvsagt med vantro og avsky.

Men hvorfor reagerer vi ikke like sterkt når World Economic Forum skriver at for årene 2016-2018 ble til sammen 101.470 amerikanere drept av skytevåpen? 

Tenk deg at nesten alle i Tromsø og Bodø ble utslettet på ett år. Og ca 50% av alle skytevåpen-relaterte dødsfall i verden fant sted i USA + 6 land i Latin-Amerika.

Jeg legger ved tallene for de verste landene i verden i 2016. (Kilde er World Economic Forum og avisen Guardian 13.12.2018)

(KLIKK på bildet for å gjøre det større)

MIN MOR LIKTE IKKE JULETRE – KANSKJE JESUS HELLER IKKE LIKTE DET

Min mor var oppvokst i den læstadianske tradisjon. Oppveksten min, og mange andres, ble selvsagt preget av dette. Det var jo derfor vi ikke hadde juletre i mitt barndomshjem i Boftsa før jeg ble en rabulistisk ungdom som ‘stod på krava’ og maste meg til juletre. For «alle andre hadde det».

Men i ettertid har jeg tenkt at kanskje min læstadianske mor var på bølgelengde med Jesus i denne sak. Han likte jo heller ikke juletre, så vidt jeg har klart å bringe på det rene.

Mor brukte å vise til Jeremias 10 i Det gamle testamente hvor det står dette om juletreet:

For folkenes skikker er tomhet.

De hugger et tre i skogen,

en håndverker lager det til med øks,

de pynter det med sølv og gull,

de fester det med nagler og hammer

Profeten sier at juletredyrkelsen er et uttrykk for tomhet. Jeg regner med som sikkert at Jesus også viste til dette i noen av sine utlegninger.

I voksen alder har jeg ved flere anledninger tenkt at kanskje det var min mor som var «på rett kurs» i juletre-saken. Og oftere og oftere har jeg spekulert hvorfor ingen har prediket over Jeremias 10 i radiogudstjenester, som jeg har lyttet til i mange år.

Kommer motstanden mot juletre-dyrkelsen her i nord til å dø ut etter hvert som læstadianismen utvannes og/eller dør en sakte død?

JESUS STILLET STORMEN – KAN HAN PÅVIRKE KLIMAET?

 

Det er mange som snakker og skriver om at endringene i klimaet er menneskeskapte. Andre igjen mener at klimaendringene i all hovedsak er et resultat av naturlige svingninger.

Nylig lyttet jeg på en radiogudstjeneste. Prekenen tok utgangspunkt i fortellingen om Jesus som stiller stormen. Matteus beskriver dette slik:

«Da ble det et voldsomt uvær på sjøen…Så reiste han (Jesus) seg og truet vindene og sjøen, og det ble blikk stille. Mennene undret seg og spurte: «Hva er dette for en? Både vind og sjø adlyder ham!» (Matteus 8,24-27)

Vi ser her at Jesus har makt over vinden og sjøen. Jeg har ellers lagt merke til at det er flere skriftsteder som peker på at Gud/Jesus til og med forårsaker klimaendringer.

Hadde det ikke vært på sin plass at de forskjellige menighetene underviste oss på gressroten om hvilken innvirkning de høyere makter (dvs Gud/Jesus) eventuelt kan ha på klimaet? Jeg ser at Bibelen hårdnakket hevder at så er tilfelle. Og hvis det stemmer, må jo dette være en faktor å regne med.

HAR VITENSKAPEN TATT EN SVING MOT MØRKET?

Flere og flere av oss som er kritiske til enkelte sider av det som fremstilles som vitenskapelige fakta, blir stadig oftere stemplet som folk som hengir seg konspirasjonsteorier. Redaktøren i det velrennomerte medisinske tidsskriftet «The Lancet», Richard Horton, skrev dette i 2015:

«Mye av vitenskapelig litteratur, kanskje halvparten, kan ganske enkelt være usann…Vitenskapen (har) tatt en sving mot mørket».  (The Lancet 11.4.2015)

Selveste Richard Horton sier med rene ord at vi ikke kan ta all forskning for god fisk, selv om vitenskapsmenn står bak. Horton mener at vitenskapen har gått i feil retning – en sving mot mørket.

Men hvis jeg sier noe nedsettende om Vitenskapen, eller tillater meg å betvile noe ( f eks enkelte ting vedr Vaksinen eller Klimaendringer), da er det stor sjanse for at jeg blir stemplet som en som hengir seg til konspirasjonsteorier.

Når jeg heretter stiller kritiske spørsmål om slike saker, føler jeg meg på tryggere grunn. Jeg har selveste Richard Horton i ryggen.

 

Offline: What is medicine's 5 sigma? (thelancet.com)