Min mor var oppvokst i den læstadianske tradisjon. Oppveksten min, og mange andres, ble selvsagt preget av dette. Det var jo derfor vi ikke hadde juletre i mitt barndomshjem i Boftsa før jeg ble en rabulistisk ungdom som ‘stod på krava’ og maste meg til juletre. For «alle andre hadde det».
Men i ettertid har jeg tenkt at kanskje min læstadianske mor var på bølgelengde med Jesus i denne sak. Han likte jo heller ikke juletre, så vidt jeg har klart å bringe på det rene.
Mor brukte å vise til Jeremias 10 i Det gamle testamente hvor det står dette om juletreet:
For folkenes skikker er tomhet.
De hugger et tre i skogen,
en håndverker lager det til med øks,
de pynter det med sølv og gull,
de fester det med nagler og hammer
Profeten sier at juletredyrkelsen er et uttrykk for tomhet. Jeg regner med som sikkert at Jesus også viste til dette i noen av sine utlegninger.
I voksen alder har jeg ved flere anledninger tenkt at kanskje det var min mor som var «på rett kurs» i juletre-saken. Og oftere og oftere har jeg spekulert hvorfor ingen har prediket over Jeremias 10 i radiogudstjenester, som jeg har lyttet til i mange år.
Kommer motstanden mot juletre-dyrkelsen her i nord til å dø ut etter hvert som læstadianismen utvannes og/eller dør en sakte død?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar