torsdag 10. juli 2014

Majdan-plassen, Tahrir-plassen og Stilla-plassen


Opprørerne i Kiev har fått mange støtteerklæringer fra mange hold.  Folkeavstemningen på Krim ble stemplet som ulovlig. Vi i Vesten likte ikke at folket på Krim fikk si sin mening gjennom demokratisk valg. Men vi likte at folk på Tahrir-plassen og Majdan-plassen fikk si sin mening. Vi likte at president Mubarak ble gitt til ulvene, men vi mislikte litt at den "moderate" president Morsi fra broderskapet ble avsatt. I  Libya likte vi at obersten ble myrdet uten lov og dom. Men jeg hører lite om vi liker det som ble alternativet i Libya og Egypt. I Libya er det anarki. Og oljeeksporten har nesten stoppet opp.

 


Den 19. oktober 2011 skrev Aftenposten at  "regjeringen ville bruke 200 vernepliktige soldater i en gigantisk politiaksjon mot Alta-demonstranter i 1979, men statsminister Odvar Nordli stanset aksjonen i tolvte time". Avisen siterte fra boken "Alta - kraftkampen som utfordret statens makt" av NTB-journalist Lars Martin Hjorthol.

- Jeg ble overrasket over at Forsvaret skulle trekkes inn i så stort omfang og at aksjonen allerede var i gang da den ble stanset, sa Hjorthol. -Hadde dette gått som planlagt, kunne det provosert frem mye hardere konfrontasjoner i Alta-kampen. Tidligere sametingspresident Ole Henrik Magga mener det hadde vært umulig å holde de militante blant samene i sjakk. 

Det norske makt-apparatet kunne naturligvis ikke sitte stille og se på at sivil ulydighet  på "Stilla-plassen" skulle sette  et lovlig fattet stortingsvedtak til side. Den første politiaksjonen i september 1979 mot dem som blokkerte anleggsveien til kraftverket var mislykket. Derfor ble det planlagt en mye større politiaksjon der Forsvaret skulle trekkes inn. 

Det viser seg altså at heller ikke i fredelige Norge, og heller ikke i de største partiene, er vi fremmed for tanken om å bruke militærmakt i stor stil når statens  interesser ikke samsvarer med opprørsgruppers interesser. Og det kan jo ellers være en interessant lek med tanker  om hvordan det kunne gått i Alta dersom noen regjeringer og  organisasjoner rundt om i verden hadde begynt å  sende støtteerklæringer og utstyr og mannskaper og økonomisk bistand til folket  på Stilla-plassen….. 

************************************************
 

Ps. Jeg deltok ikke på Stilla-plassen fordi jeg var tilhenger av Alta-utbyggingen.  Men hadde jeg visst den gangen at det norske statsapparatet  var villig til å sette inn militære styrker mot en fredelig demonstrasjon, hadde kanskje jeg også stilt opp på Norges svar på Majdan-plassen og Tahrir-plassen. Ds.

 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar